5 vanlige tabber – forbrukslån og kreditter

| Posted on |

Forbrukslån og lignende kreditter har et til dels velfortjent dårlig rykte. Velger du feil bank eller lån kan du ende opp med skyhøye renter, og i verste fall betalingsproblemer. Slik trenger det ikke være, for det finnes relativt rimelig lån fra solide banker. Gjeldsproblemer forbundet med forbruksgjeld kan også unngås hvis du ikke gjør store tabber.

Gjeldsregisteret gir oversikt

Før vi tar for oss tabbene skal vi se litt på hva statistikken forteller oss. Tidligere var det vanskelig å finne ut hvor mye forbruksgjeld befolkningen hadde. Derfor var det også vanskelig å se hvor mange som fikk gjeldsproblemer knyttet til usikret gjeld.

Etter at Gjeldsregisteret kom på plass i 2019 har dette blitt langt enklere. Det er nå færre personer som setter seg i alvorlige betalingsproblemer på grunn av forbruksgjeld. Bankene og kredittselskapene har fått full oversikt over søkerens usikrede lån og kreditter, og kan dermed avslå nye søknader når det er påkrevd.

Likevel er det fortsatt folk som har for mange kreditorer og for mye forbruksgjeld.

  • Totalt har den norske befolkningen cirka 148 milliarder i rentebærende gjeld fra usikrede lån og kreditter.
  • Den totale gjeldsbyrden fra usikrede lån og kreditter øker, men på langt nær like raskt som før.
  • Per mars 2021 er det en nedgang i antallet som misligholder gjelden.

I grove trekk kan vi si at de fleste som har betalingsproblemer tilknyttet usikret gjeld har gjort flere feil. Her kan sette deg inn i de vanligste tabbene, og forhåpentligvis unngå å begå de selv.

Les også: Definisjonen på et forbrukslån

Tabbe 1 – For mange lån og kreditter

En av de vanligste årsakene til gjeldsproblemer er at folk tar opp det ene lånet etter det andre. Ofte skjer dette i kombinasjon med uvettig bruk av kredittkort, kjøp på avbetaling, og bruk av handlekontoer. De som gjør dette mister raskt oversikten, mens rente- og gebyrkostnadene hoper seg opp.

Mange tenker nok at «dette avdraget er jo kun en liten sum, det klarer jeg», uten å ha lagt sammen hva totalkostnadene er. Det er ikke uvanlig at folk har en gjennomsnittsrente på over 30% fra flere lån og kreditter.

Forslag:

  • Forsøk å få kontroll på økonomien, og unngå å leve på kreditt.
  • Ta aldri opp et nytt lån før du har betalt det gamle, og med lån mener vi også kredittkortgjeld og avbetalingsavtaler.
  • Hvis du har flere lån og kreditter bør du vurdere å refinansiere dette. Samle alt i ett lån, og få lavere renter, færre gebyr, og bedre kontroll.

Tabbe 2 – Velger feil bank

Hvis du først på død og liv skal låne, så sørg for å gjøre dette hos banken som gir deg de beste rentebetingelsene. Mange er ikke klar over hvor stort dette markedet er, og hopper på første og (neppe) beste tilbud de kommer over. Dermed velger de ofte feil lån fra feil bank. For å se en oversikt over banker som tilbyr lån uten sikkerhet kan du besøke nettsiden Forbrukslån.

Markedet for forbrukslån inkluderer minst 30 nisjebanker, samt mange av landets sparebanker. Noen av disse vil alltid kunne tilby bedre og billigere lån enn de andre. Utvalget av kredittkort er enda større, hvis du er avhengig av å ha et slikt. Velg et kort som er mulig å eie og bruke gratis. Bruk kortet smart, og sky renter som pesten.

Spriket mellom lave og høye nominelle renter:

  • Omtrent fra 6% til 20% på vanlige forbrukslån.
  • Omtrent fra 15% til 30% på kredittkort.
  • Omtrent 15% til 35% på handlekontoer og avbetalingskjøp.

Forslag:

  • Skaff deg alltid oversikt over tilbudene før du låner eller tar opp en kreditt.
  • Søk bredt og sammenlign betingelsene du eventuelt tilbys.
  • Pass på å ikke hoppe på lokketilbud med lave nominelle renter. Du må se på de effektive rentene og totalkostnadene når du vurderer tilbudene.

Tabbe 3 – Har for lang nedbetalingstid

Hvis du velger lang nedbetalingstid på et forbrukslån får du lave månedlige avdrag. Det gjør det riktignok enklere å betale de månedlige regningene fra banken, men spesielt lurt er det ikke. Jo lenger rentene løper desto mer koster lånet.

Det kan vi illustrere her med et hypotetisk forbrukslån:

  • Lånet er på 100 000 kroner.
  • De nominelle rentene er 12%.
  • Etableringsgebyret er 900 kroner.
  • Termingebyrene er 50 kroner.

Den effektive renten vil bli lavere jo lenger nedbetalingstiden er, men lånet blir selvsagt dyrere totalt sett.

Resultatet av kostnadene i forhold til nedbetalingstid:

  • Nedbetalingstid 1 år – Totalkostnadene blir cirka 8 100 kroner.
  • Nedbetalingstid 2 år – Totalkostnadene blir cirka 15 000 kroner.
  • Nedbetalingstid 3 år – Totalkostnadene blir cirka 22 300 kroner.
  • Nedbetalingstid 4 år – Totalkostnadene blir cirka 29 700 kroner.
  • Nedbetalingstid 5 år – Totalkostnadene blir cirka 37 400 kroner.

Forskjellene er ikke til å kimse av. Du vil få den samme effekten på kreditter, bare med enda større summer dersom gjelden forrenter seg lenge. Ved å være disiplinert kan du spare store beløp når du først har tatt opp forbruksgjeld.

Forslag:

  • Be alltid om kortest mulig nedbetalingstid på lån.
  • Si nei takk til å betale minstesummen i avdrag dersom du har gjeld fra kredittkort.
  • Betal ekstra avdrag når du kan.

Tabbe 4 – Overdreven tiltro til inntektene

Det kanskje viktigste er å ha en edruelig oppfatning av hvilke utgifter du vil klare å håndtere. Inntektene dine skal ikke bare holde til renter og avdrag, men også til bo- og øvrige levekostnader. Du bør også være temmelig sikker på at inntektene dine vil minst holde seg stabile i de nærmeste årene, og helst øke.

Å låne eller ta opp kreditt i en usikker arbeidssituasjon er ikke klokt. Det kan medføre en ganske høy risiko for at du får betalingsproblemer.

Forslag:

  • Ta kun opp lån dersom det er helt nødvendig, og du er sikker på at du klarer de ekstra utgiftene.
  • Unngå å låne hvis du har begrensede inntekter.
  • Unngå å låne hvis du er i en utsatt jobbsituasjon.
  • Hvis du allerede har forbruksgjeld bør du heller fokusere på å kvitte deg med dette.

Tabbe 5 – Hørte ikke på banken

Tenk deg at du sender 10 søknader om forbrukslån til 10 ulike banker. Av disse får du avslag fra 9 banker, mens den siste tilbyr deg lånet. Å akseptere dette lånetilbudet vil sannsynligvis være uklokt. Den siste banken burde nok også ha avslått søknaden.

Bankene vet bedre enn de fleste av oss hvor skoen kan komme til å trykke. De er pålagte å foreta en grundig kredittvurdering. Hvis en bank avslår søknaden er det gode grunner til det. Risikoen for at du misligholder lånet er sannsynligvis høy.

Forslag:

  • Hvis en eller flere banker ikke er villige til å yte lånet bør du revurdere hele situasjonen.
  • Søk eventuelt om en mindre lånesum hvis lånebehovet er viktig.
  • Vurder om du kan skaffe finansieringen på andre måter, for eksempel ved sparing, lån fra arbeidsgiver, ekstrajobb, eller overtidsjobbing.